Festivaler på Sørlandet

Norwegian Grand Prix (NGP) mangler frivillige vaktbåter og dermed står årets båtrace i fare for å måtte avlyses. I følge NGP mangler det enda rundt 20 vaktbåter og det tilbys gratis båtførerbevis og vekterkurs til frivillige som kan stille til arrangementet 17 juli. NGP, som de aller fleste festivalene her i landet, er helt avhengig av sine frivillige og viser hvor sårbare festivalene er i forhold til å engasjere og samle nok folk for å kjøre slike store arrangement. Agderforskning har tidligere sett hvor stor verdiskapning festivalene har i forhold til arbeidskraft gjennom frivillige arbeid:

De frivillige, eller heltene, utgjør en stor ressurs og legger ned en formidabel verdiskaping. Ikke bare bidrar de til å legge til rette for begivenheter, vekst, velstand, stedsutvikling og så videre. De gjør det også helt gratis. I datasettet vårt fra prosjektet Festivaler på Sørlandet i 2007 oppgav 38 festivaler av de som svarte på undersøkelsen vår at de bruker frivillig arbeidskraft og antall arbeidstimer heltene legger ned i festivalen. Heltene la til sammen 129 492 timer i de 38 festivalene. Standardavviket er stort og varierte fra en festival som hadde 50 ”frivillige” timer til en av de største festivalene på Sørlandet der det legges ned ca. 35 000 ”frivillige” timer. I snitt la heltene ned 3407,7 timer ned i dugnadsinnsats i hver festival. Med tanke på at aktiviteten i festivalene er ganske intens i løpet av de en til fem dagene de arrangeres, er dette mye dugnad konsentrert i en kort periode. Faktisk er det så mye at flere bruker feriedager på å delta med sin dugnadsinnsats. Kanskje er det nettopp på grunn av at festivalene i hovedsak finner sted på sommeren at såpass mange kan være med? Uten ferie, kan det være vanskelig å se for seg hvordan en skulle klart å rekke alt.

For dugnadsinnsats er det regnet flat timesats på 204 kroner per time. Det reflekterer et snitt i lønnsberegninger for samfunnet og samsvarer med det som organisasjonsforskerne Wollebæk, Selle og Lorenzen (2000) hevder er normal regnemåte for å beregne dugnadsinnsats, nemlig: at verdien av en dugnadstime er lik verdien av lønn fordelt på antall timer i et normalårsverk. I 2006 var gjennomsnittlig månedslønn for lønnsmottakere på 30 600 kroner. En måned har omtrent 150 arbeidstimer. Det gir en timelønn på 204 kroner. Til sammen la heltene i 43 festivaler ned 129 492 dugnadstimer i arrangementene (eller 77 årsverk!) i 2006.  

Det er en verdiskaping tilsvarende hele 26,4 millioner kroner. Dersom alle de 94 festivalene ble arrangert samme år (eller i 2007, da alle ble arrangert) ville det ha vært en (stipulert) verdiskaping på 57,7 millioner. Regnet etter denne måten med en feilmargin på pluss – minus fem prosent: et sted mellom 54,9 til 60,6 millioner kroner. 

Verdiskapingen vi har kommet frem til er et forsiktig anslag. Det er mange festivaler som ikke teller ”nøyaktig” hva den frivillige innsatsen innebærer. Vi mangler derfor oversikt over hvor mange frivillige som jobber under flere festivaler. Mørketallene er altså store når det gjelder frivillighet.

Nøkkeltall for frivillig innsats i 2006:

Det kan argumenteres for at dugnadsinnsats på festival er uøkonomisk i et større samfunnsøkonomisk perspektiv. Men antakelser om økonomi ved frivillighet inneholder mye usikkerhet og synsing. På den ene siden kunne det være mer økonomisk om heltene fikk betalt for jobben i form av penger. Det kunne ha ført til at heltenes forbruk øker. Et spørsmål er også om mye frivillig innsats er et tegn på at folk har for mye fritid, tid som kunne blitt brukt i annen ordinær produksjon, altså i arbeid som generer salg enten det er produkter eller tjenester som tilbys. Men hva som ville ha skjedd dersom forutsetningene for heltenes frivillige innsats ble endret er et åpent spørsmål. Kanskje er det nettopp metaverdi av innsatsen som fører til at helter vil jobbe nettopp disse dugnadstimene, og at dersom det var andre belønninger eller insentiver ville de frivillige timene heller ha gått med til andre fritidsformål.

(Utdrag fra Festivaler på Sørlandet. Kultur i kraftformat av Hjemdahl, Hauge & Lind, Agderforskning, 2007).

Legg til Facebook