Hvorfor er festivalene viktige for Risør?
Av Emma Lind 12 juni 2008
Risør kommune har valgt å satse spesielt på kunst, kultur og reiseliv med det argumentet at et frodig kulturliv betyr trivsel - et fundament for liv og vekst i en kommune i følge kommunen selv (www.risor.kommune.no). Kommunen har siden tidlig 1970-tallet hatt en strategisk satsning på kultur, og var en av de første kommunene i Norge som åpnet kulturhus i 1978. En kan si at dette ble starten på over 30 års veldig bevisst og strategisk kunst- og kultursatsing.
Risør bystyre vedtok i 1988 å satse på kunst, kultur og reiseliv som ledd i steds- og næringsutvikling, og det ble blant annet nedsatt et utvalg for å søke å utvikle Risør til ”Skagerraks kunstby”. Dette utvalget utviklet prosjektet Kunstbyen Risør med satsning på kunsthåndverk, husflid, billedkunst, design, kunstformidling og nyetablering av næring rundt Kunstbyens identitet.
Risør kommunes kulturpolitiske handlingsplan for perioden 2006-2010 presenterer festivalene under overskriften ”Kulturarrangementer som viser igjen i landskapet og er en del av kommunens merkevarebygging (Risør kommune 2005). Risør kommune er ”stolt av sine festivaler som alle profilerer byen på en flott måte og er en viktig del av Kunstbyen Risør. Derfor ønsker kommunen å være med å satse, særlig i forhold til gode arenaer, økonomiske tilskuddsordninger, ambassadør og døråpner” (Risør kommune 2005). ’
Kommunen finansierer 6 av festivalene i byen, og er samtidig en viktig støttespiller og tilrettelegger for festivalene. Kultursjef Jorunn Bøe argumenterer dette slik:
- Hvis vi ikke satser på kultur- og festivaler, vil det bety døden for en liten by som Risør. Vi konkurrerer på lik linje med alle andre om folk og tilflyttende, og da spesielt de yngre som er i etableringsfasen, og da er det avgjørende for kommunen å vise at det skjer ting her og hvilke aktiviteter som finnes her. Vi er ikke verdens navle, men Risør er en vakker by og har masse å tilby, men vi må også sørge for og tilrettelegge for attraktive aktiviteter. Det kreative er med og gjødsler veksten av byen rett og slett, og det er festivalene med på å gjøre.
Det at Risør har hatt en langsiktig satsing hvor kunst og kultur er grunnleggende premiss, utmerker festivalene der. I forhold til innbyggerantall har Risør også den mest offensive kommunale støtten rent økonomisk. Fra kommunalt er man opptatt av at festivalene skal få utvikle seg på selvstendig vis, uten direkte innblanding fra kommunen. Samtidig har man en svært aktiv holdning i forhold til nye initiativ og egne ideer. Men, man ser at kommunens aktiv rolle i opprettelse og drift av nye festivaler, som for eksempel Beyond Risør, også kan medføre en viss sårbarhet. Hvordan går det med festivalsatsingen ved et politisk skifte i byen?
Når kommunen er så aktiv kulturpolitisk engasjert som det Risør kommune er, så er det også overraskende at festivalene melder at de ikke opplever at Risør i større grad tar i bruk deres særlige kompetanse, utover konkret festivalsamarbeid (Hjemdahl, Hauge og Lind 2007). Hva med å bruke festivalkompetansen på helt andre felt, innen byutvikling, innovasjonsprosesser, utvikling av nye utdanninger og så videre?
